Ingen i Colombia forutså at den nasjonale streiken som studentorganisasjoner og fagforeninger organiserte som protest mot Ivan Duques regjering kunne bli til en historisk nasjonal massemobilisering. I stedet for å implementere fredsavtalen fra desember 2016 har Colombias regjering innført en rekke nyliberalistiske reformer som bryter med avtaler inngått under tidligere protester. Det var regjeringens forslag til pensjons- og arbeidsmiljøreformene, som skapte mest misnøye blant demonstrantene.
I frykt for at den regionale situasjonen (herunder streiken i Ecuador og Chile, og statskuppet i Bolivia) kunne forsterke mobiliseringen i Colombia, tok Duque avgjørelser som førte til en betydelig økning i folkets misnøye. Landets grenser ble sterkere kontrollert flere dager i forveien av streiken, Duque militariserte de viktigste byene og satt alle militære styrker i beredskap. Politiet utførte husransakelser hos flere uavhengig medier, og hjemme hos aktivister som har uttrykt seg kritisk til regjeringen. Riksadvokaten bekreftet noen dager etter, at disse ransakelsene ikke var godkjente. President Duques parti, CentroDemocrático, ledet av tidligere president Alvaro Uribe, satt i gang en PR-kampanje som definerte den nasjonale mobiliseringen som en strategi av Gustavo Petro, Nicolas Maduro og Sao Pablo-forumet. Strategiens mål skulle angivelig være å destabilisere hele regionen, og PR-kampanjen kalte alle demonstrantene for medlemmer av en «internasjonal anarkistisk bevegelse».
Vanlig folk opplevde dette som et angrep mot sine rettigheter. Mer enn en million mennesker tok derfor til gatene torsdag 21. november. Noen var mest opptatt av miljø og streiket mot fracking, utvinningsindustri og avskoging av Amazonas, mens andre var mest opptatt av den uforståelige sikkerhetspolitikken som fikk 18 barn drept i et angrep av hæren i Caquetá i august i år. Hver demonstrant hadde sine egne krav, men alle hadde noe til felles: De krever strukturelle endringer og en ordentlig implementering av fredsavtalen med FARC.
Selv om det var en massiv folkelig mobilisering, behandlet regjeringen situasjonen som en sikkerhetstrussel og ikke som et demokratisk utrykk. Sosiale medier er nå fulle av skremmende bilder som viser politivold mot demonstranter og tilfeldig forbipasserende. Natt til lørdag innførte regjeringen portforbud i Bogotá -for første gang på flere tiår-. Samtidig spredte en terrorkampanje seg gjennom WhatsApp. Ifølge meldingene som ble sendt til en stor del av hovedstadens befolkning, fantes det utallige gjenger som prøvde å bryte seg inn i middelklassens allerede godt beskyttede boligblokker. Bogotás ordfører annonserte lørdag kveld, etter å ha behandlet mer enn 600 nødanrop, at det ikke var grunnlag i en bekreftet trussel og at alt dette var en koordinert terrorkampanje. Samtidig har myndighetene bekreftet at den 18 år gamle demonstranten Dylan Cruz, ble drept av politiet lørdag 23. november da ESMAD (antiopprørspoliti) brukte ulovlig ammunisjon.
Svaret fra landets befolkning var overveldende. Folk fra alle samfunnslag sluttet seg til demonstrasjonene, dag og natt, i de nå vel kjente cacerolazos (kjelebanking). Folkets budskap var tydelig og kunne leses på plakatene som dekket hele landet: Vi eier ikke frykt lenger! At folk svarer på denne måten, viser hvor viktig fredsprosessen med FARC er i landet. Under borgerkrigen med FARC var alle former for demonstrasjoner og alle som protesterte ansett som geriljamedlemmer eller støttespillere til narkoterrorisme. På denne måten kunne myndighetene rettferdiggjøre sine voldelige og udemokratiske svar på folkets krav. Denne gangen har landets befolkning satt en stopper for denne strategien.
Mandag 02.12.19 var disse nasjonale massemobiliseringene på sin tolvte dag, og Duques regjering nektet fortsatt å forhandle med demonstrantene som stiller seg bak Comando Nacional de Paro (Den nasjonale streikekommisjonen). I stedet for å opprette et forhandlingsbord med streikekommisjonen, ønsket Duque å starte en såkalt «nasjonaldialog» som er delt i flere bord etter temaer (miljø, utdanning, jord, arbeidsmiljø, osv.). Dette krevde at organisasjonene som sitter i den nasjonale streikekommisjonen også deles etter temaer i hvert bord, noe de nekter å gjøre. I dag, tirsdag 03.12.19, har president Duque endret mening om dette og har forpliktet seg til å etablere forhandlingsbordet med demonstrantene. En ny nasjonal mobilisering er varslet onsdag 04.12.19.
Les mer om saken her.